Mor og barn
Mor og barn

Vanlige helseplager hos babyer

Det er mange små plager og sykdommer som kan ramme spedbarn. De aller fleste er helt ufarlige og kan lett behandles, men de kan likevel føre til bekymring hos nybakte foreldre. Her har du en nyttig oversikt over de vanligste helseplagene hos babyer.

Urolige babyer og kolikk

Mange babyer har perioder i døgnet hvor de er urolige og gråter uten å virke sultne. Dette blir vanligvis kalt kolikk og forekommer ofte sent på ettermiddagen og kvelden. Babyer vokser det vanligvis av seg når de er rundt fem måneder.

Det kan være vanskelig å behandle kolikk siden årsaken til det er ukjent. Ofte hjelper det å bare roe, trøste og massere babyen. For flere tips til hvordan du kan hjelpe babyen, kan du se våre sider om kolikk .

Gulping

De aller fleste spedbarn gulper. Det vil si at en liten mengde melk kommer opp igjen fra magen. Dette er ikke farlig, og babyer legger på seg til tross for litt gulping, og vokser det av seg etter hvert.

Oppkast

Når en baby kaster opp, vil store mengder melk komme opp fra magen igjen. Dette kan komme av overmating eller en infeksjon. Hvis babyen har sprutoppkast, bør du kontakte lege eller helsestasjon.

Reflukssykdom eller gastroøsofageal reflukssykdom

Hvis barnet ditt har reflukssykdom, vil innholdet i magen komme opp i luftrøret, men ikke alltid opp i munnen. Dette vil gi ubehag, men det er ikke alltid lett å skjønne at reflukssykdom er årsaken.

En mer alvorlig reflukssykdom kalles gastroøsofageal reflukssykdom (GERD) og kan gjøre at babyen i perioder skriker mye. Barn med GERD vokser det vanligvis av seg, men har det ofte til de er over ett, og noen plages også lenger enn det.

Små måltider spredt over hele dagen kan hjelpe på GERD, så forsøk med mindre måltider hver tredje time i stedet for hver femte. For babyer som blir ammet, kan riktig stilling og god tilkobling til brystet hjelpe.

Hvis babyen får morsmelkerstatning, kan det være at helsepersonell anbefaler en tykkere erstatning, og legen vil muligens gi resept på anti-refluksmedisiner.

GERD kan komme av intoleranse for kumelkproteiner, og barnelegen vil kanskje anbefale å prøve et kosthold uten melkeproteiner.

Diaré og mage-tarmkatarr

Diaré er vanlig hos babyer og spesielt hos babyer som begynner å få tenner .

Mageinfeksjoner

Mage-tarmkatarr kommer av enten en bakteriell infeksjon eller en virusinfeksjon. Det er vanligere hos babyer som får morsmelkerstatning, siden bakteriesmitte lettere forekommer ved bruk av utstyr ved mating. Babyer under seks måneder er spesielt sårbare for mage-tarmkatarr og dehydrering og må derfor kanskje legges inn på sykehus om de blir syke.

Mage-tarmkatarr er sjeldent hos babyer som kun blir ammet, men hvis de blir smittet, er det lurt å fortsette å amme slik at de ikke blir dehydrert. Ved alvorlige tilfeller kan det bli nødvendig med oral rehydreringsvæske.

Vedvarende diaré etter mage-tarmkatarr kan komme av en midlertidig laktoseintoleranse. Babyer som ammes, bør fortsette med det, mens babyer som får morsmelkerstatning, bør bytte til en laktosefri erstatning. Hvis babyen din har begynt med fast føde, bør du kontakte helsepersonell angående å kutte ut melkeprodukter og laktose fra babyens kosthold.

Forstoppelse

Forstoppelse er når babyen har problemer med å få ut avføring eller har smerter i forbindelse med det.

I babyens første tre til fire levemåneder skal avføringen være løs og lysegul og komme minst to til tre ganger i døgnet. Etter dette vil babyen ikke ha avføring like ofte, og det er ikke uvanlig at det kan gå noen dager mellom hver gang. Så lenge babyen er glad og fornøyd, er det ingen grunn til bekymring. Når babyen begynner med fast føde, kan hyppigheten og fargen på avføringen endre seg.

Det er sjeldent at babyer som ammes, får forstoppelse, men hvis babyen din er forstoppet, kan det være at den ikke får nok melk på grunn av dårlig tilkobling til brystet eller dårlig stilling under måltidene. Hør med en jordmor eller med helsestasjonen om stillinger ved amming og om babyen din får godt nok tak i brystet.

Det er vanligere med forstoppelse hos babyer som får morsmelkerstatning, og det skjer ofte hos babyer som går fra morsmelk til morsmelkerstatning. Kalsiumsalt i morsmelkerstatning kan føre til hard avføring og forstoppelse. Andre årsaker til forstoppelse kan være:

•    For konsentrert morsmelkerstatning

•    For lite væskeinntak

•    Intoleranse for kumelkprotein

Tiltak ved forstoppelse hos babyer som får morsmelkerstatning

  • Sørg for at babyen får nok mat
  • Sørg for at du følger instruksjonene til morsmelkerstatningen
  • Det kan hjelpe å bytte fra morsmelkerstatning basert på hydrolysert kasein til morsmelkerstatning basert på hydrolysert myse
  • Bytt til en morsmelkerstatning som er anbefalt for følsomme mager
  • Du bør gi babyen vann i tillegg til melk når det er varmt. Vannet skal først kokes og deretter kjøles ned før du gir det til babyen.
  • Om barnet har begynt med fast føde, må du sørge for et balansert kosthold som inneholder frukt, grønnsaker og kornprodukter. Ikke gi babyen kli.
  • Gi alltid babyen noe å drikke til måltider

Ta kontakt med helsepersonell hvis forstoppelsen vedvarer.

Avtagende vekst

Babyer som får i seg for lite melk, vil ikke vokse som de skal. Alle går litt ned i vekt de første dagene etter fødselen, men bør ha gått opp til fødselsvekten sin igjen innen 10 til 14 dager.

Spedbarn som får morsmelk, og spedbarn som får morsmelkerstatning, vokser litt ulikt det første leveåret. Spedbarn som får morsmelk, vokser fortere de første tre til fire månedene, for deretter å vokse litt langsommere etter de har blitt rundt fem måneder, sammenlignet med spedbarn som får morsmelkerstatning. 

Å veie babyen hyppigere enn annenhver uke gir ikke nødvendigvis et nøyaktig bilde av vektøkning eller vekttap.

Tegn på avtagende vekst er:

  • Dårlig, ujevn eller ingen vektøkning
  • Babyen er sløv og gråter spakt
  • Dårlig muskeltonus og sprukket hud
  • Konsentrert urin, noen få ganger i døgnet
  • Infrequent bowel movements
  • Sjelden avføring

Tiltak ved avtagende vekst hos babyer som blir ammet

  • Du bør amme babyen minst åtte ganger i døgnet (også om nettene)
  • Du bør amme babyen til den slipper brystet selv. Hvis babyen blir søvnig, kan et bleieskift virke oppkvikkende slik at de kan fortsette å die fra det andre brystet.
  • Du bør ha hudkontakt med babyen så ofte som mulig
  • Prøv å pumpe ut resten av melken etter at babyen er mett. Dette vil stimulere brystene dine til å produsere mer melk til neste måltid.
  • Ulike ammestillinger, som vuggestilling eller liggende stilling, kan gjøre at babyen dier mer effektivt.
  • Om babyen er søvnig eller motvillig til å ta brystet, kan du gi babyen morsmelken fra flaske frem til den har hyppig, gul avføring og er mer årvåken igjen. Deretter kan du prøve å gi den brystet igjen.
  • Stress og angst kan virke negativt på melkeproduksjonen, så forsøk å være rolig og avslappet.

Tiltak ved avtagende vekst hos babyer som får morsmelkerstatning

  • Sørg for at morsmelkerstatningen er riktig for din baby og at du blander den korrekt.
  • Sørg for at flaskesmokkstørrelsen er passe til babyen din

Hvis babyen din ble for tidlig født, fortsetter du å bruke morsmelkerstatning for prematurbarn eller morsmelkerstatning anbefalt av barnelegen eller ernæringsfysiologen.

Opplysningene i disse artiklene er kun ment som generelle råd og skal ikke erstatte råd fra helsevesenet. Hvis du eller noen i familien din har symptomer eller helsetilstander som er alvorlige eller vedvarende, eller du trenger medisinsk rådgivning, ta kontakt med helsepersonell. Philips Avent er ikke ansvarlig for eventuelle skader som følge av informasjonen på dette nettstedet.

Beslektede produkter

Beslektede råd

Matallergi hos babyen

Matallergi hos babyen

Melkeallergi

Melkeallergi

Fordelene med amming

Fordelene med amming

Fordelene ved å pumpe

Fordelene ved å pumpe