Kunstig intelligens: den forbedrede bilisten

Kunstig intelligens er overalt – i mobiltelefonene, datamaskinene og hjemmene våre og til og med i bilene våre. Sensorer og kameraer gir personlig assistanse som gjør bilister til glimrende sjåfører.
 

Kunstig intelligens i bilene våre?

For ikke lenge siden var kunstig intelligens bare noe som fantes i futuristiske Hollywood-filmer eller noe som sprø vitenskapsmenn fantaserte om, men nå er det en del av hverdagen vår. Det har til og med funnet veien inn i bilene våre. 

Kunstig intelligens har i realiteten allerede blitt sjåførens personlige assistent. Kunstig intelligens brukes for eksempel i kjørehjelpemidler (som systemer for avansert førerassistanse (ADAS)) som bilprodusentene monterer som standard for å registrere midtlinjer og kantlinjer og hindringer (som fotgjengere eller dyr) eller for å opprettholde en trygg avstand til kjøretøyet foran. Dessuten muliggjør talegjenkjenningssystemer som Mercedes sin MBUX, en virtuell personlig assistent som lærer seg førernes vaner og preferanser for å forutse deres behov. Ikke ulikt den uunnværlige Google Home eller Amazons Alexa.

Kunstig intelligens vil også spille en viktig rolle i morgendagens selvkjørende biler, der bilene kjøres uten menneskelig hjelp samtidig som komforten til «sjåføren» og passasjerene sikres. Ønsker du å reise i en bil som holder 20 °C mens du lytter til et rekviem av Mozart? Kunstig intelligens vil ordne det for deg. Undersøkelser gjort av IHS Markit viser at bare 8 % av nye biler hadde systemer basert på kunstig intelligens i 2015, men at denne andelen vil øke med hele 109 % innen 2025.

Den nye, forbedrede sjåføren

Med god grunn. 

Kunstig intelligens er langt mer enn et artig teknologisk påfunn, i det minste når det gjelder biler. Hovedprinsippet er å ivareta sikkerhet, til sjåføren og alle andre som ferdes på veien. Kunstig intelligens kan til og med kompensere for slike små menneskelige svakheter som konsentrasjonssvikt. Enkelte systemer bruker et kamera sammen med en serie sensorer for å analysere sjåførens øyne og vinkelen på hodet for å kontrollere at vedkommende ikke er i ferd med å duppe av. Om nødvendig utløses en lydalarm. 

Denne teknologien kan også brukes i sykdomstilfeller. Hvis systemet for kunstig intelligens ikke registrerer noen reaksjon fra sjåføren, kan det ta kontroll over kjøretøyet, aktivere nødlys og automatisk bremsing, og til og med parkere bilen i veikanten.

Effekten av bedre sikt

Selv om stadig flere vet om disse intelligente kjørehjelpemidlene, er det ikke så mange som er klar over at kunstig intelligens også brukes i billyssystemene. 

Men i løpet av de siste to årene har enkelte bilprodusenter begynt å montere adaptive LED-frontlys på de nye modellene. Dette betyr at bilens fjernlys tilpasser seg omgivelsene, og øker lysstyrken eller dimmer ned når de registrerer objekter på veien foran bilen. I praksis filtrerer slike intelligente lyssystemer strålen for å unngå å blende andre førere, men øker lysstyrken når bilen nærmer seg en hindring eller et veiskilt. Enkelte typer intelligente frontlys bruker til og med data fra GPS-navigasjonssystemet for prediktiv belysning. Når bilen for eksempel nærmer seg et veikryss, varsler navigasjonssystemet automatisk frontlysene, slik at lysstrålen kan tilpasses deretter. 

I fremtiden vil kunstig intelligens gjøre det mulig å utvikle frontlyssystemer med høy oppløsning som drives av ny mikro-LED-teknologi. Denne avanserte teknologien, som allerede er tilgjengelig, vil gjøre det teoretisk mulig å lyse opp den minste flekk i landskapet eller til og med projisere linjer eller skilt på veien foran for å hjelpe føreren. 

Det endelige målet er å gi sjåføren bedre sikt og redusere antall ulykker på kvelds- og nattestid, når de fleste av dagens trafikkulykker skjer.