• En velkomstgave 100 kroner i rabatt

  • Fri frakt fra 200 kroner

  • 1 års ekstra garanti

0

Handlekurv

Det ligger for øyeblikket ingen varer i handlekurven din.

    Ifølge forskning kan denne testen bidra til å holde astmatikere ute av sykehuset        

     

    Du kan kanskje spørre om bruk av en APGAR-test neste gang du går til legen. Slapp av, du trenger ikke å gi blod.

     

    En fersk studie publisert i tidsskriftet Annals of Family Medicine fant at bruk av APGAR-verktøy – APGAR står for «Activities, Persistent, triGGers, Asthma medications, Response to therapy/medications"» – førte til færre sykehusbesøk blant astmatikere i løpet av et år.

     

    Forskere gjennomførte en klyngerandomisert kontrollert design ved 18 amerikanske familiemedisinske og pediatriske praksiser for å sammenligne resultatene for pasienter med vedvarende astma mellom 5 og 45 år etter at de ble introdusert for Asthma APGAR-verktøy sammenlignet med standardbehandling. Studien så på resultatene hos 1063 pasienter som omfattet astmakontroll, rapportert livskvalitet samt besøk på legevakt og sykehusinnleggelser basert på et selvrapportert spørreskjema i begynnelsen og slutten av studien.

     

    Pasienter som brukte APGAR-teknikker, hadde færre astmarelaterte besøk på legevakten eller sykehus de seks siste månedene av studien (10 prosent) sammenlignet med pasienter som opplevde vanlig behandlingspraksis (20 prosent).

     

    Forskerne fant også at pasienter som brukte APGAR, rapporterte forbedret astmakontroll og hadde større sannsynlighet for å følge retningslinjer for astmahåndtering.

     

    Intervensjonspraksis gjør dessuten at de i vesentlig høyere grad følger tre eller flere elementer av National Asthma Education and Prevention Programs retningslinjer sammenlignet med vanlig behandlingspraksis, viser studieresultatene.

     

    «Det lot til at pasienter og helsepersonell som samarbeidet om å håndtere problemer, utgjorde forskjellen,"» sa studieforfatter Barbara P. Yawn, MD, MSc, Universitet i Minnesota.

     

    Asthma APGAR-verktøyene omfatter en astmakontrollvurdering fylt ut av pasienten som ser på følgende: aktivitetsbegrensninger (A/aktivitet), frekvens av symptomer om dagen og natten (P/persistens av symptomer), astmatriggere (G/triGGere), anvendelse av astmamedisiner (A/anvendelse) og pasientens oppfattede respons på behandlingen (R/respons på behandling). De svarte på følgende spørsmål:

     

    A: Hvor mange ganger de to siste ukene fikk du pusteproblemer (f.eks. astma) under AKTIVITETENE DINE eller aktiviteter du ønsket å delta i?

     

    P: Hvor mange DAGER de to siste ukene opplevde du kortpustethet, hvesende åndedrett, tett bryst, hoste eller følte du burde bruke redningsinhalatoren? Hvor mange NETTER de to siste ukene våknet du opp eller fikk problemer med å sove på grunn av hoste, kortpustethet, hvesende åndedrett, tett bryst eller sto du opp for å bruke redningsinhalatoren?

     

    G: Vet du hva som forverrer pusteproblemer eller astma? (triggere)

     

    A: Angi eller beskriv medisiner du har tatt for pusteproblemer eller astma de to siste ukene. Husk at du kan bruke medisiner til bruk gjennom nesen, munnen eller inhalator. (Astmamedisiner)

     

    R: Når jeg bruker puste- eller astmamedisiner, føler jeg: (reaksjon på medisiner) De tre første spørsmålene ble scoret fra 0 til 2 hver og ble regnet sammen. Ethvert resultat på

    to eller høyere antydet at astmaen var ute av kontroll.

     

    Etter at disse tallene ble regnet sammen, vurderte lege eller kliniker pasientens respons på triggere, hvordan de brukte medisinene sine (vurdering av etterlevelse), og hvor godt pasienten synes medisinene fungerer, sa dr. Yawn. Deretter sørger legen for å legge opp et egnet løp i henhold til pasientens resultater.

     

    «Dette er hvordan Asthma APGAR er forskjellig fra ACT – det gir ikke bare et

    tall – det gir informasjon om de fleste vanlige årsaker til at man mister kontrollen – triggere som ikke håndteres, og manglende bruk av medisin som foreskrevet (etterlevelse)," sa dr. Yawn. Pasientinformasjonen og behandlingsalgoritmen avgjør hva som blir neste skritt i behandlingen. «APGAR tilbyr verktøy for å samle grunnleggende informasjon om triggere og etterlevelse og bruker den og kontrollscoren fra 0 til 6 til å avgjøre hva som blir neste skritt i behandlingen uten at [praktiserende lege] trenger å sjekke astmaveiledere eller huske alt sammen.

     

    Å lære praksisen om hvordan de bruker verktøyene, og å hjelpe dem å bruke de regelmessig i praksis for astmapasienter førte til forbedringene,"» sa hun.

     

    Be legen gjennomgå APGAR-verktøyene sammen med deg og avgjøre om de kan forbedre astmahåndteringsplanen.

     

    You are about to visit a Philips global content page

    Continue

    Nettstedet vises best med den nyeste versjonen av Microsoft Edge, Google Chrome eller Firefox.