Pleier du å bli deprimert om høsten og vinterstid?

Hva er vinterdepresjon?

I land med lange, mørke vintre er det vanlig å føle seg trøtt og nedfor når høsten kommer. I takt med at dagene blir kortere blir det vanskeligere å våkne, og du føler deg merkbart trøttere både på morgenen og på dagtid. Det som skiller vinterdepresjon fra «vanlig» depresjon er at symptomene begynner å avta når solen kommer tilbake på våren, og senere på sommeren er de helt borte. Det er altså en tydelig sammenheng mellom symptomer og årstid.

I land som ligger på høyere breddegrader, det vil si land i nord, er andelen mennesker som rammes av vinterdepresjon og vårdepresjon betydelig høyere sammenlignet med i områder lengre sør. Denne typen problemer eksisterer knapt i land som ligger ved ekvator. Selv om det ikke finnes en entydig årsak til hvorfor problemene oppstår er en forklaring mangelen på dagslys i løpet av de korte, mørke vinterdagene. Med tanke på at lysterapi fører til minsket trøtthet, er det mye som taler for at det er lysmangelen på vinteren som gjør at vi føler oss trøtte og deprimerte.

Er det forskjell på vårdepresjon og vinterdepresjon?

Symptomene på vårdepresjon er egentlig de samme som på vinterdepresjon. Det som er felles for vår- og vinterdepresjonen er at begge ser ut til å ha sammenheng med endringer i døgnrytmen og forskjeller når det gjelder lys og mørke. Både vår- og vinterdepresjon kalles iblant sesongavhengig depresjon. Også begrepet høstdepresjon brukes på depresjoner som har en kobling til en årstid, på samme måte som vinter- og vårdepresjon.

Kan lysterapi hjelpe?

Lysterapi motvirker sesongavhengig trøtthet eller energidipper og gir deg samme effekt som naturlig sollys. Når du bruker Philips Energy Light utskilles de samme stoffene i kroppen som når du er ute en solfylt sommerdag, og du får energien tilbake. Lysbehandling så kort tid som 20–30 minutter har vist seg å være effektivt for allmennstilstanden. I de tilfellene symptomene på vinterdepresjon er alvorlige og i høy grad påvirker det sosiale livet og arbeidsevnen skal man imidlertid alltid kontakte lege eller psykolog for å få diagnose og behandling.