• En velkomstgave 100 kroner i rabatt

  • Fri frakt fra 200 kroner

  • 1 års ekstra garanti

0

Handlekurv

Det ligger for øyeblikket ingen varer i handlekurven din.

      Teofilo Lee-Chiong

      Lær faktaene fra Teofilo Lee-Chiong MD


      Hovedkontaktpersonen for medisin, Philips Home Healthcare Solutions*


      Ansvarsfraskrivelse: Informasjonen på dette nettstedet er bare til informasjon og skal ikke erstatte råd fra en lege.

      Hvor farlig er astma?   

      Myte:

      Astmaen min er ikke ekte. Den eksisterer bare i hodet mitt.

      Fakta:

      Astma er ikke en følelsesbasert sykdom. Det er tvert imot en svært reell lidelse knyttet til betennelse eller hevelse i luftveiene til lungene. Følelser og stress kan fungere som utløsende faktorer for astma som forårsaker at allerede påvist astma blusser opp eller forverres1, 2.

      Myte:

      Barnet mitt har astma og bør ikke drive med sport.

      Fakta:

      I tillegg til at det å drive med sport er hyggelig, er sport også en viktig del av en sunn livsstil. Mange idrettsutøvere har kunnet kontrollere astmaen sin, og dette har ført til at de har oppnådd suksess i sporten sin1, 2, 3.

      Myte:

      Barnet mitt kan aldri leve et normalt liv på grunn av astmaen sin.

      Fakta:

      Selv om det ikke finnes noen kur for astma, kan den kontrolleres. Alle barn som har astma, bør være i stand til å leve et aktivt og normalt liv1. Barn med en godt kontrollert astma bør være i stand til å delta i de fleste aktiviteter uten begrensninger. Aktivitet hjelper barnet ditt med å holde seg i god form og er viktig for å opprettholde en sunn vekt.

      Hvordan diagnostiseres astma?   

      Myte:

      Siden jeg bare hoster om natten, kan det ikke være astma som er problemet 

      Fakta:

      Tung pusting, kortpustethet og hosting om natten er vanlig i astmatilfeller1. Ikke ignorer disse symptomene. Bestill time hos helsepersonell som kan utføre undersøkelser for å se om du kan diagnostiseres med astma.

      Myte:

      Jeg trenger ikke å ta astmamedisinen min hvis jeg ikke puster tungt, hoster eller har smerter i brystkassen.

      Fakta:

      Hvis du har astma, kan betennelse og hevelse i luftveiene være til stede selv om du ikke viser symptomer på dette. For å holde symptomene under kontroll må den underliggende luftveisinfeksjonen reduseres ved å ta forebyggende medisin regelmessig3. I tillegg er det viktig å unngå utløsende faktorer for astma når du skal behandle astmaen.

      Myte:

      Alle med astma har de samme tegnene og symptomene.

      Fakta:

      Tegn og symptomer på astma kan variere fra person til person1. Noen mennesker puster tungt, mens andre kanskje bare hoster. Symptomer kan også forverres når astmaen blusser opp. Det er enklere å behandle astmaen og behandle oppblussingen hvis man vet hvordan astmaen påvirker enkeltpersoner.

      Er astmamedisiner farlige?   

      Myte:

      Steroider som brukes for å behandle astmaen min er farlige.

      Fakta:

      Retningslinjene for behandling fra USAs Helse- og omsorgsdepartement (NIH) anbefaler bruk av inhalerte kortikosteroider (ICS) eller steroider for å kontrollere luftveibetennelse og -hevelse i personer med vedvarende astma. Disse steroidene er IKKE de samme anabole steroidene som brukes til å bygge muskler1, 5, 6. Steroider inhaleres direkte inn i luftveiene, og svært lite av medisinen absorberes inn i resten av kroppen11. Det kan brukes et inhalasjonskammer sammen med en inhalator med utmålt dose (MDI) eller en spray for å minimere sjansen for at medisinen ender opp i munnen din5. Steroider er effektive og trygge når de brukes i anbefalte doser som kontrollerer astmaen din.

      Myte:

      Jeg kommer til å bli avhengig av astmamedisinen min hvis jeg bruker den daglig.

      Fakta:

      Regelmessig bruk av astmamedisiner fører ikke til avhengighet. Siden astma er en langvarig lidelse, er det viktig å følge de behandlingsplanene som er foreskrevet av helsepersonellet ditt for å behandle astmaen din3.

      Myte:

      Jeg kan slutte å ta astmamedisinen min når jeg ikke viser noen astmasymptomer.

      Fakta:

      Snakk alltid med helsepersonellet før du slutter å ta medikamenter, siden dette kan føre til at symptomene dine forverres eller at astmaen blusser opp3, 6.

      Myte:

      Inhalerte steroider som brukes til å behandle astma, hemmer veksten til barnet mitt.

      Fakta:

      Hvis inhalerte sterioder brukes riktig, påvirker ikke disse barnets vekst1. Det er viktig å være klar over at dårlig kontrollert astma kan redusere barnets vekst1, 5. Det er viktig å samarbeide med helsepersonellet og å utarbeide en behandlingsplan for astma som behandler astmaen til barnet på best mulig måte.

      Myte:

      Hvis barnet mitt tar astmamedisiner daglig over lengre tid, fungerer ikke medikamentene like bra når astmaen til barnet blusser opp.

      Fakta:

      Det finnes to typer medikamenter som foreskrives for astma. Forebyggende medisin tas daglig for å kontrollere hevelsen i luftveiene3. Anfallsmedisin tas mot symptomer som oppstår under en astmaoppblussing3. Sørg for at du vet hvilke medikamenter barnet bør ta daglig, og hvilke medisiner som virker mot symptomene.

      Myte:

      Astmamedisiner er farlig for gravide kvinner.

      Fakta:

      Det er viktig å holde astmaen under kontroll under svangerskapet4, 5. Bestill en time hos legen for å gjennomgå medikamentene som er trygge å bruke, hvis du er gravid. Astma som ikke er godt kontrollert, kan skade deg og babyen.

      Forstå PEF-overvåking   

      Myte:

      En PEF-måler er vanskelig å bruke, og verdiene er ikke nøyaktige.

      Fakta:

      En PEF-måler beregner hvor godt luften beveger seg ut av lungene og bør brukes ved moderat eller alvorlig astma for å overvåke endringer i luftveiene. En astmaoppblussing fører til lave PEF-verdier. Hvis du oppdager lave avlesninger tidlig, kan du justere medisinene og unngå en astmanødssituasjon7. Spør helsepersonellet om du bør bruke en PEF-måler.

      Myte:

      Jeg kan stille inn min egen «høyeste» PEF-verdi

      Fakta:

      Helsepersonellet ditt anbefaler en «høyeste» PEF-verdi som en del av behandlingsplanen din for astma7.

      Myte:

      Jeg trenger ikke å ta en PEF-avlesing hver dag

      Fakta:

      Prøv å ta to PEF-avlesinger om dagen hver dag hvis astmaen din er dårlig kontrollert8. Dette hjelper deg med å forstå om astmabehandlingen din er effektiv, og om astmaen forbedres8. Prøv å opprettholde en god rutine. Det kan hjelpe deg med å oppbevare PEF-måleren din ved siden av tannbørsten, slik at du husker å bruke den hver gang du pusser tennene dine når du våkner om morgenen og legger deg om kvelden.

      Forstå inhalasjonskamre og andre kamre

      Myte:

      Når jeg bruker astmainhalatoren min, liker jeg å smake på og kjenne medisinen i munnen og halsen min, slik at jeg vet at jeg får den medisinen jeg trenger.

      Fakta:

      For at astmamedisinen skal være effektiv, må den entre luftveiene dine og ikke i munnen eller halsen din9. Medikamenter som du smaker eller føler i munnen din, kommer seg ikke inn til lungene dine. Det kan også føre til bivirkninger, f.eks. sår hals, heshet eller en infeksjon. Veldig lite medisin bør ende opp i munnen hvis du bruker inhalatoren din riktig9. Kontroller inhaleringsteknikkene dine hos helsepersonell.

      Myte:

      Et inhalasjonskammer er det samme som et ventilert oppbevaringskammer.

      Fakta:

      Det er feil. Inhalasjonskamre og ventilerte oppbevaringskamre brukes vanligvis for at medisinen skal passere gjennom munnen og halsen og ned i lungene. Et inhalasjonskammer er et enkelt rør som monteres på endestykket av inhalatoren din. Et ventilert oppbevaringskammer har et inhalasjonskammer som oppbevarer medisinen før du puster inn, er laget av anti-statiske materialer som gjør at medisinene ikke sitter fast på overflaten i inhalasjonskammeret og har ventiler med lav motstand som gjør at du kan puste lett gjennom kammeret9, 10.

      ANSVARSFRASKRIVELSE:
      Informasjonen du finner på dette nettstedet er bare til informasjon og skal ikke erstatte råd fra en lege.

      FOTNOTER:
      [1] health.utah.gov. Asthma/pdfs/factsheets/myths_facts_asthma.pdf

      [2] everydayhealth.com. News/common-myths-about-asthma. Lest oktober 2017.  

      [3] chop.edu. News/asthma-myths-and-facts. Lest oktober 2017. 

      [4] breathefree.com. Asthma-treatment-and-control/asthma-in-special-situations. Lest oktober 2017. 

      [5] nhlbi.nih.gov. Health/health-topics/topics/asthma/treatment. Lest oktober 2017. 

      [6] asthma.org.uk. Advice/inhalers-medicines-treatments/common-concerns. Lest oktober 2017

      [7] lung.org. Lung-health-and-diseases/lung-disease-lookup/asthma/living-with-asthma/managingasthma/measuring-your-peak-flow-rate. Lest oktober 2017. 

      [8] asthma.org.uk.  Advice/manage-your-asthma/peak-flow. Lest oktober 2017. 

      [9] asthma.org.uk.  Advice/inhalers-medicines-treatments/inhalers-and-spacers/spacers. Lest oktober 2017.

      [10] lung.org. Lung-health-and-diseases/lung-disease-lookup/asthma/living-with-asthma/managingasthma/valved-holding-chambers.  Lest januar 2016.

      You are about to visit a Philips global content page

      Continue

      You are about to visit a Philips global content page

      Continue

      Nettstedet vises best med den nyeste versjonen av Microsoft Edge, Google Chrome eller Firefox.