Personlig hygiene

Hvordan fungerer energilys?

 

Det er virkelig enkelt: Lyset må rettes mot øynene dine, men du trenger ikke å se direkte på det.
Det betyr at du kan bruke EnergyUp til å motvirke et lavt energinivå og trøtthet for eksempel mens du spiser, jobber eller ser på TV.
Bare 20–30 minutter om dagen med EnergyUp er påvist å gi nye krefter og fremme et positivt humør. Med daglig bruk i et rom med normal belysning kommer du sannsynligvis til å merke EnergyUps energiskapende effekt innen 1–2 uker.


Når bør du bruke EnergyUp

Å bruke Philips energilys-produkter til riktig tidspunkt på dagen kan bety forskjellen mellom å få glimrende resultater og ikke få noen resultater i det hele tatt. Vi anbefaler ulike brukstidspunkter avhengig av hva du vil oppnå. Last ned den gratis appen for å opprette et energiprogram som er skreddersydd til dine behov.
 

 

Sikkerhet
Philips EnergyUp-produkter er sikre å bruke i henhold til de fotobiologiske sikkerhetsstandardene. Effekten ligner på den du får fra naturlig lys på en solfylt dag, men uten UV-strålene knyttet til sollys. EnergyUp er sikker for øynene og huden.
Philips EnergyUp-energilys er medisinsk utstyr. De er i samsvar med direktiv 2007/47/EF og 93/42/EØF om medisinsk utstyr og alle de nødvendige sikkerhetsstandardene.

Blått eller hvitt lys?
Philips EnergyUp Natural white og Philips EnergyUp Intense Blue er begge like effektive for å bekjempe vinterblues.

Noen foretrekker Philips EnergyUp Natural white med 10 000 lux. Det har blitt brukt i tradisjonell lysterapi i mer enn 25 år og bringer naturlig dagslys inn i hjemmet ditt.

Andre foretrekker det kompakte og bærbare EnergyUp Intense Blue med lyset fra den blå sommerhimmelen. Vitenskapelig forskning de siste ti årene har vist at denne lysfargen (som også finnes i hvitt lys) er avgjørende for effektive energilys.

Dokumenterte resultater

Klinisk dokumentert* å øke energinivået og bekjempe vinterblues

 

91% av brukerne er fornøyde med sitt energilysprodukt fra Philips.**

84% av brukerne er fornøyde med hvordan EnergyUp Intense Blue hjelper dem å bekjempe vinterblues.**

 

*J.L. Anderson et al. Acta Psychiatr Scand 2009 120, p.203; W.B. Duijzer, Y. Meesters (SLTBR 2011, p.33)
**(Metrix Lab 2010, N = 286 brukere)
***(Metrix Lab 2011, N = 229 brukere)

Utviklet av Philips


Royal Philips i Nederland er et mangfoldig teknologiselskap som fokuserer på å forbedre folks liv gjennom meningsfylt nyskaping innen områdene helsetjenester, forbrukerlivsstil og belysning. Selskapet ble stiftet for over 100 år siden som en pioner innen rimelige lyspærer. Senere brukte de sin ekspertise innen vakuumrørteknologi til å utvikle en av verdens første røntgenmaskiner. Selskapet er ledende innen hjertemedisin, akuttmedisin og hjemmehelse samt energieffektive belysningsløsninger og nye belysningsformål. Denne stolte arven videreføres med goLITE BLU, et innovativt produkt som drar nytte av Philips’ omfattende erfaring som et ledende selskap for belysning, helse og forbrukerteknologi.

Vær opplagt når du våkner


I naturen begynner dagen når solen står opp og ender når solen har gått ned. Men i dagens moderne samfunn må vi ofte stå opp før soloppgang. På dager når vekkerklokken ringer, men det fortsatt er mørkt ute, kan det være vanskelig å komme seg ut av sengen.

Philips Wake-up Light er inspirert av soloppgangen og bruker en unik kombinasjon av lys og lyd for å vekke deg på en mer naturlig måte. Det hjelper deg til å føle deg mer opplagt, så det blir enklere å stå opp.

Hvordan fungerer Philips Wake-up Light?

 

Våkne naturlig
Lyset øker gradvis fra myke daggry-rødnyanser til varmt oransje og til sterkt gult lys 30 minutter før det innstilte tidspunktet for vekking. Dette gir kroppen signal om å gå fra en sovende til våken tilstand, for en naturlig opplevelse av oppvåkningslyset. På klokkeslettet du har valgt, spilles en naturlig lyd eller favorittradiostasjonen din for å sikre at du er våken.
Alle har ulik lysfølsomhet. Generelt er det slik at høyere lysintensitet gjør at vi trenger kortere tid på å våkne fullstendig.

Velg din ønskede lysintensitet å våkne opp til, basert på din personlige lysfølsomhet.

Beviste resultater


Det er klinisk bevist at Philips Wake-up Light forbedrer det generelle velværet etter oppvåkning. Flere studier har vist at Philips Wake-up Light virkelig forbedrer kvaliteten på oppvåkningen, hever humøret og får en til å føle seg mer opplagt om morgenen.

 

92% av brukerne sier at Wake-up Light vekker dem på en behagelig måte.*

88% av brukerne sier at Wake-up Light er en bedre vekkemetode enn tidligere vekkemetoder de har brukt.*

92% Philips Wake-up Light-brukere synes det er lettere å komme seg ut av sengen.**

 

*(Blauw Research 2008, N=477 brukere)
**(Metrixlab 2011, N=209 brukere)

Dette sier brukerne

Glimrende måte å våkne på! Før brukte jeg en tradisjonell vekkerklokke som fikk meg til å våkne med et rykk, men nå har jeg mindre stressende morgener.”

 

 

Gjør det enkelt å våkne. Dette produktet er vidunderlig. Fargene og gløden av soloppgangen gir meg bedre humør ved å bade soverommet i lys.”

Våkne i godt humør og vær klar for dagen, selv om det er mørkt om morgenen!”

 

 

Det er herlig å våkne så skånsomt og behagelig. Nå er det slutt på at vekkerklokken vekker meg med sjokkeffekten. Dette er en gradvis oppvåkning som litt etter litt gjør meg lys våken.”

transparant_box
transparant_box

Nøye utprøvd oppvåkning


Vi tok med Wake-up Light til arktiske strøk og til et hønsehus for å bevise at vi kunne vekke verden. Slik gjorde vi det.

Philips Wake-up Light versus solen:

Å våkne der solen ikke står opp:

Hvorfor er lys så viktig for deg?

 

Viktigheten av lys
Vi trenger lys for å se, men lyset spiller også en viktig rolle med tanke på å regulere døgnrytmen vår, hvordan vi føler oss, og hvor godt hjernen vår fungerer.
Les mer

 

Lys holder oss i harmoni med naturen
Lys om dagen og mørke om natten bidrar til en god natts søvn og en energifylt dag. De fleste er enige i at de føler seg mer energiske på en lys, solrik dag og ofte sover godt etterpå. Mørke, dunkle dager, spesielt om vinteren, kan få oss til å føle oss dorske, mismodige og søvnige.
Les mer

 

Lys får oss til å føle oss aktive
Sterkt lys mot øynene gjør oss mer årvåkne, reduserer søvnighet og får oss til å føle oss mer energiske.
Les mer

Synlig lys

Lys er elektromagnetisk stråling som er synlig for menneskeøyet. Hvitt lys består faktisk av stråling med ulike bølgelengder. Hver bølgelengde oppfattes som en spesifikk farge. Dette blir tydelig når du ser en regnbue på himmelen.
Les mer

 

Lys via øynene

Vi trenger lys for å se, men lyset har også andre ikke-bildedannende effekter. Det er den viktigste Zeitgeberen for den biologiske klokken i hjernen vår og har stor effekt på kroppen vår samt på energi og humør.
Les mer

 

Riktig lys til riktig tid på dagen

Noen av de ikke-bildedannende effektene av lyseksponering avhenger av fargen på lyset i kombinasjon med tidspunktet for eksponering. Noen farger og styrker som er gunstige på ett tidspunkt på dagen, kan være uheldige på andre tider av dagen.
Les mer

Lys og oppvåkning
I naturen begynner dagen når solen står opp, og er over etter solnedgang. I vårt moderne samfunn følger vi forskjellige tidsplaner. Vi må ofte stå opp før soloppgang og fortsetter å være aktive lenge etter at solen har gått ned.
Les mer

 

Søvnmønstre
I det moderne samfunnet har vi muligheten til å forlenge perioden med lys ved å bruke kunstig belysning. Kroppene våre er synkronisert med livsstilen vår, ikke solrytmen.
Les mer

Viktigheten av lys


Vi trenger lys for å se, men lyset spiller også en viktig rolle med tanke på å regulere døgnrytmen vår, hvordan vi føler oss, og hvor godt hjernen vår fungerer.

 

For å holde 24-timersrytmen i kroppen vår i takt med naturmiljøet, trenger vi lys til spesifikke tider på dagen og mørke til andre. Lys om morgenen gjør at rytmen vår legger om til en tidligere fase, mens lys om kvelden får rytmen til å legge om til en senere fase.

Hvis øynene eksponeres for sterkt lys, kan det dessuten redusere søvnigheten i løpet av 20–30 minutter, uavhengig av tiden på dagen, og det kan gi bedre reaksjonstid. I studier med billeddiagnostikk av hjernen har det blitt påvist at lys har en direkte effekt på områder i hjernen som er knyttet til årvåkenhet og erkjennelse.

Lyseksponering via øynene har også en tydelig effekt på kroppen vår: Tidlig om morgenen øker lyseksponeringen nivået av aktivitetshormonet kortisol. Lyseksponering om kvelden øker kroppstemperaturen og hjertefrekvensen og reduserer melatonin, som er hormonet som indikerer den biologiske natten.
Det er særlig den blå delen av lysspekteret som er viktig for denne ikke-bildedannende responsen.

Lys holder oss i harmoni med naturen


Lys om dagen og mørke om natten bidrar til en god natts søvn og en energifylt dag. De fleste er enige i at de føler seg mer energiske på en lys, solrik dag og ofte sover godt etterpå. Mørke, dunkle dager, spesielt om vinteren, kan få oss til å føle oss dorske, mismodige og søvnige.

 

Årsaken til at enkelte opplever små forandringer i energinivå, søvnbehov og humør om vinteren og andre ikke, er ikke kjent. Det er også uklart om det er mangelen på lys som faktisk forårsaker symptomene.  Det vi vet, er at lyseksponering via øynene, enten fra solen eller en kunstig lyskilde, kan motvirke følelsen av redusert velvære.


Blant personer som opplever sesongmessige endringer, kan sterkt lys på korte vinterdager, og spesielt i morgentimene, bekjempe det lave energinivået og gi bedre humør. Bare 30 minutter med lys kan øke det subjektive energinivået.


På bakgrunn av årlige mønstre i følelser av trøtthet, økt søvnbehov og milde humørsvingninger om vinteren ser det ut til å være optimalt å starte eksponeringen for 20–30 minutter med sterkt lys om morgenen rundt frokost, så snart de første høsttegnene viser seg.

Lys får oss til å føle oss aktive


Sterkt lys mot øynene gjør oss mer årvåkne, reduserer søvnighet og får oss til å føle oss mer energiske.

 

Dette gjelder både om dagen og om natten. Om morgenen, når øynene fortsatt er vant til mørket, kan en relativt moderat lysintensitet, som f.eks. Wake-up Light, være nok til å aktivere kroppen og redusere søvnigheten. Om dagen må man oppsøke mye sterkere lys for å bli mer årvåken, slik som lys fra Philips EnergyLight-enheter eller en solrik dag.

Synlig lys


Lys er elektromagnetisk stråling som er synlig for menneskeøyet. Hvitt lys består faktisk av stråling med ulike bølgelengder. Hver bølgelengde oppfattes som en spesifikk farge. Dette blir tydelig når du ser en regnbue på himmelen.

 

Korte bølgelengder ses som blått lys (~430-500 nm), middels bølgelengder som grønt (~520-565 nm) og lange bølgelengder som rødt (~625-740 nm). Øyet har tre ulike fotoreseptorer (tapper) for å se disse fargene og staver som er følsomme for lave lysnivåer, men ikke for farger. En separat fotoreseptor inneholder melanopsin og er involvert i de ikke-bildedannende effektene av lys. Denne fotoreseptoren er mest følsom for blått lys med en bølgelengde på ~480 nm.

Naturlig dagslys har et kontinuum av synlige bølgelengder fra rundt 380 nm til 770 nm. Andre lyskilder, slik som fluorescerende lamper, kan ha noen fremtredende topper i det blå, grønne og røde området heller enn et jevnt spektrum, men likevel oppfattes visuelt på samme måte. Hvite LED-bredbåndskilder har vanligvis en bred topp i blått og en enda bredere topp over resten av det synlige spekteret. Avhengig av antallet ulike bølgelengder i en lyskilde kan det hvite lyset ses som ”kjøligere” (= mer blått lys) eller ”varmere” (= mer rødt lys).

Dataskjermer, nettbrett og smarttelefoner avgir en relativt stor mengde blått lys sammenlignet med andre kunstige lyskilder. Men når du ser mot et vindu om dagen eller du er utendørs, eksponeres øynene for minst faktor 5 mer blått lys enn når du ser på en skjerm.

Lys via øynene


Vi trenger lys for å se, men lyset har også andre ikke-bildedannende effekter. Det er den viktigste Zeitgeberen for den biologiske klokken i hjernen vår og har stor effekt på kroppen vår samt på energi og humør.

Lysinformasjon kommer inn i hjernen via øynene. I øyet passerer den først linsen og når deretter netthinnen. Netthinnen er bygd opp av flere lag med celler. Det siste laget består av fotoreseptorer som er ansvarlige for synet. Dette er stavene, som brukes til å se i svakt lys, og tappene, som brukes til å se i sterkere lys og farger.

På veien til det siste laget passerer lyset gjennom det første laget. Dette laget inneholder ganglionceller som integrerer all lysinformasjonen fra stavene og tappene. I tillegg er noen av disse cellene (cirka 3 %) selv i stand til å ta imot lys. De inneholder et fotosensitivt stoff ved navn melanopsin, som er den ansvarlige komponenten for å signalisere lysinformasjonen. Melanopsin er mest følsomt for den blå delen av lysspekteret.

Celleenhetene i disse melanopsincellene er ganske store og har et stort nettverk av grener som fanger opp all informasjon om lys i omgivelsene. Informasjon om lys og mørke transporteres gjennom synsnerven fra netthinnen til den biologiske klokken i hypothalamus og til flere andre hjerneområder som er involvert i ikke-bildedannende effekter.

Riktig lys til riktig tid på dagen


Noen av de ikke-bildedannende effektene av lyseksponering avhenger av fargen på lyset i kombinasjon med tidspunktet for eksponering. Noen farger og styrker som er gunstige på ett tidspunkt på dagen, kan være uheldige på andre tider av dagen.

Eksponering for lys om morgenen, spesielt lys med en mer blålig farge, er nødvendig for de fleste for å våkne ordentlig, få energi og holde søvn-våkenhetssyklusen i takt med den naturlige 24-timerssyklusen. Dette er ikke tilfelle for morgentyper: De bør prøve å unngå for sterkt og blålig lys tidlig om morgenen.


Eksponering for lys om dagen er fordelaktig for å forbedre et lavt energinivå og humør om nødvendig. Jo mer blålig det hvite lyset er, desto lavere intensitet trengs for å oppnå en respons. For høye nivåer av blått lys, og definitivt eksponering for UV-lys, bør alltid unngås for å beskytte øynene.


Eksponering for sterkt lys, og definitivt blålig lys, om kvelden er i de fleste tilfeller ikke anbefalt. De fleste har allerede en tendens til å legge seg for sent, og eksponering for sterkt lys om kvelden øker årvåkenhetsnivået. Dette øker i sin tur risikoen for å legge seg senere og få kortere søvn. Bare personer som er svært søvnige om kvelden og som våkner tidlig, kan dra fordel av eksponering for sterkt lys om kvelden.


Eksponering for lys, og spesielt blålig lys, om kvelden bør unngås såfremt det er mulig. Det kan øke energinivået og redusere søvnen, men det kan også medføre uønsket store faseforskyvninger av den biologiske klokken og påvirke fysiologiske parametre slik som kroppstemperatur, hjertefrekvens og melatoninkonsentrasjon. Dette kan medføre helserisikoer på lang sikt.


For høye nivåer av blått lys, og definitivt eksponering for UV-lys, bør alltid unngås for å beskytte øynene. EnergyUp-enheter er designet på en måte som ikke utgjør noen risiko for normale, friske øyne ifølge de internasjonale fotobiologiske sikkerhetsstandardene. Dette skyldes både den jevne lysstyrken av lysskjermen uten varmepunkter, og fargevalget som unngår den farligste korte bølgelengden blått, og som overhodet ikke inneholder ultrafiolett lys.

Lys og oppvåkning


I naturen begynner dagen når solen står opp, og er over etter solnedgang. I vårt moderne samfunn følger vi forskjellige tidsplaner. Vi må ofte stå opp før soloppgang og fortsetter å være aktive lenge etter at solen har gått ned.

 

Disse naturlige gradvise overgangene fra mørke til lys og tilbake til mørke er imidlertid viktige signaler for at kroppen vår skal fungere optimalt og for at vi skal føle oss vel. Philips Wake-up Light bringer essensen av den naturlige soloppgangen til soverommet ditt: Den gradvise økningen av lysintensitet før du våkner, forbereder kroppen skånsomt på å våkne. Det gir deg mer energi og gjør det naturlig og enkelt å stå opp. Lys virker positivt inn på det generelle velværet, og humøret om morgenen blir bedre.

Søvnmønstre


I det moderne samfunnet har vi muligheten til å forlenge perioden med lys ved å bruke kunstig belysning. Kroppene våre er synkronisert med livsstilen vår, ikke solrytmen.

 

Mange mennesker forlenger de daglige gjøremålene til utover kvelden, legger seg senere og korter ned på søvnen på grunn av forpliktelser som jobb eller skole. For lite hvile får følger for hvordan vi fungerer i dagliglivet, og det er ofte bare i helgene at vi prøver å ta igjen tapt søvn. Ved å redusere lysmengden i løpet av de siste timene før sengetid og eksponeringen for skarpt lys tidlig på morgenen, kan man underbygge den riktige påbegynnelsen av søvnen og være mer opplagt og energisk om morgenen. Ved å opprettholde en regelmessig livsstil med lite variasjoner i søvnmønstre, tilstrekkelig lyseksponering i løpet av dagen, lav lyseksponering om kvelden og mørke om natten kan du oppnå en god balanse mellom hvile og aktivitet samt redusere en rekke helserisikoer.

Påviste resultater: utvalgte studier

Forskning på:

Vinterdepresjon >

Vinterblues >

Dagslys og energi >

Morgenlys >

Å våkne av lys >

Forskning på vinterdepresjon

Påviste resultater: utvalgte studier

Denne systematiske litteraturgjennomgangen konkluderer med at lysterapi (hvitt lys med en intensitet på 1500 lux til 10 000 lux) er effektivt for behandling av vinterdepresjon. Effektstørrelsen er sammenlignbar med eller bedre enn farmasøytiske intervensjoner.
Golden, R. N. et al. The efficacy of light therapy in the treatment of mood disorders: a review and meta-analysis of the evidence. American Journal of Psychiatry 162, 656–662 (2005).

 

Standard morgenterapi med hvitt lys i to uker, 30 minutter per dag med Philips EnergyLight (10 000 lux, 5000 K) hjelper pasienter med vinterdepresjon på samme måte som hvitt lys beriket med blått av samme belysningsstyrke (10 000 lux, 17 000 K). Det å tilføre mer lys enn det som alt gis av EnergyLight, øker ikke effekten.
Gordijn, M. C. M. et al. The effects of blue-enriched light treatment compared to standard light treatment in seasonal affective disorder. Journal of Affective Disorders 136, 72–80 (2012).

Hvitt lys beriket med blått av lav intensitet (750 lux, 17 000 K) og standard sterkt lys (Philips EnergyLight, 10 000 lux, 5000 K) er like effektivt for behandling av sesongavhengig depresjon (SAD). 30 minutter om dagen om morgenen over to uker viste ingen forskjeller med tanke på hvordan SAD-symptomer bedret seg. Dette resultatet tyder på at effektiv behandling ikke innebærer bruk av ekstremt høy lysstyrke, men heller riktig spektrum av lys.
Meesters, Y. et al. Low-intensity blue-enriched white light (750 lux) and standard bright light (10 000 lux) are equally effective in treating SAD. A randomized controlled study. BMC Psychiatry 11, 17 (2011).

Dette er den første studien som viser at terapi med blått LED-lys er effektivt for å behandle vinterdepresjon (SAD). Kontrollgruppen fikk rødt svakt LED-lys. Terapien ble gitt i tre uker i 45 minutter om dagen, og blått lys ble påvist som effektivt sammenlignet med kontrolltilstanden.
Glickman, G. et al. Light Therapy for Seasonal Affective Disorder with Blue Narrow-Band Light-Emitting Diodes (LEDs). Biological Psychiatry 59, 502–507 (2006).

 

I dette forsøket ble LED-lyset med kun blått på goLITE BLU sammenlignet med hvitt LED-lys beriket med blått som hadde samme mengde med blått, og i tillegg et bredere spektrum av lengre bølgelengder som resulterte i sju ganger høyere belysningsstyrke (cca 700 lux versus 100 lux for goLITE BLU). Begge terapiene (tre uker, 45 minutter om dagen) var like effektive i behandlingen av SAD.
Anderson, J. L. et al. Lux vs. wavelength in light treatment of Seasonal Affective Disorder. Acta Psychiatrica Scandinavica 120, 203–212 (2009)

De to studiene ovenfor (av Anderson og av Glickman) viste at goLITE BLU er effektivt mot SAD når det brukes i 45 minutter per dag i tre uker. Men det hadde fortsatt ikke blitt sammenlignet med standard hvit lysterapi på 10 000 lux, 30 minutter om dagen. Denne studien sammenlignet nettopp disse to modalitetene av lysterapi, blått versus hvitt, begge 30 minutter om dagen i én uke (fem morgener). Det ble ikke funnet noen forskjell i effekten av de to behandlingene – responsratene var de samme. Pasientenes tilstand bedret seg ytterligere én uke etter den siste behandlingen sammenlignet med den siste terapidagen.
Meesters, Y. & Duijzer, W. The Effects of Low Intensity Monochromatic Blue Light Treatment Compared to Standard Light Treatment in SAD, SLTBR Abstracts 2011, p.52

Forskning på vinterblues

Påviste resultater: utvalgte studier

Personer med sesongavhengige energiproblemer (sub-SAD) ble behandlet i to uker med lysterapi enten om morgenen eller ettermiddagen (2500 lux, cca 2,5 timer per dag) på arbeidsplassen sin. Etter to uker var symptomene på vinterblues redusert, og deres subjektive humør, energinivå, årvåkenhet, produktivitet og oppvåkningskvalitet hadde bedret seg. Det var ingen forskjell på effekten mellom gruppene som fikk behandling om morgenen og om kvelden.
Avery, D. H. et al. Bright light therapy of subsyndromal seasonal affective disorder in the workplace: morning vs. afternoon exposure. Acta Psychiatrica Scandinavica 103, 267–274 (2001)

Denne studien sammenlignet de to energilysene fra Philips, blått versus hvitt, begge 20 minutter om dagen i én uke (fem morgener hjemme). Det ble ikke funnet noen forskjell i effekten av de to behandlingene – responsratene var de samme. Brukernes tilstand bedret seg ytterligere én uke etter den siste behandlingen sammenlignet med den siste terapidagen.
Duijzer, W. & Meesters, Y. The Effects of Low Intensity Monochromatic Blue Light Treatment Compared to Standard Light Treatment in Sub- syndromal SAD; SLTBR Abstracts 2011, p.34

Forskning på dagslys og energi

Påviste resultater: utvalgte studier

145 friske deltakere brukte Philips EnergyLight (2500 lux) i minst én time om dagen og minst fem dager i uken på arbeidsplassen sin i to (av fire) fireukersperioder (de to andre fireukersperiodene brukte de ikke ekstra lys på arbeidsplassen). Selv for deltakerne som ikke opplevde sesongvariasjoner i humør og energi, forbedret eksponeringen for sterkt lys vitaliteten og humøret sammenlignet med ukene uten ekstra lys.
Partonen, T. & Lönnqvist, J. Bright light improves vitality and alleviates distress in healthy people. Journal of Affective Disorders 57, 55–61 (2000).

 

Denne laboratoriestudien sammenligner effektene av eksponering for sterkt lys (5000 lux) på dagtid og kveldstid ut fra ulike psykologiske og fysiologiske dimensjoner. Mens følgene sterkt lys har på ulike kroppsfunksjoner varierer avhengig av tiden på dagen, er effekten i form av motvirkning av trøtthet universell på dag- og kveldstid.
Rüger, M. Time-of-day-dependent effects of bright light exposure on human psychophysiology: comparison of daytime and nighttime exposure. AJP: Regulatory, Integrative and Comparative Physiology 290, R1413–R1420 (2006)

Friske kontorarbeidere ble eksponert for to nye belysningsforhold, hvitt lys beriket med blått (17 000 K) og standard hvitt lys (4000 K), hvert av dem i fire uker. I lyset beriket med blått rapporterte deltakerne om bedre subjektiv årvåkenhet, positivt humør, bedre ytelse, redusert trøtthet om kvelden, bedre konsentrasjon og mindre konsentrasjonsvansker.
Viola, A.U. et al. Blue-enriched white light in the workplace improves self-reported alertness, performance and sleep quality. Scand J Work Environ Health 34, 297–306 (2008)

Forskning på morgenlys

Påviste resultater: utvalgte studier

De nyligste dataene om effektene av blått morgenlys ble oppsummert i denne konferanseartikkelen. I tillegg til effekten på vinterproblemer, blir fordelene ved blått lys om morgenen for personer med en sen kronotype som ønsker å justere søvnmønstret sitt, beskrevet og drøftet.

Last ned PDF.
Hommes, V. et al. Blue light implemented, 8. Symposium Licht und Gesundheit, Berlin 2014, p.184

Forskning på å våkne av lys

Påviste resultater: utvalgte studier

Wake-up_light

Artikkelen beskriver to understudier med Philips Wake-up Lights som evaluerer (A) to ukers bruk hjemme sammenlignet med å våkne uten lys, og (B) to ukers bruk hjemme med ulike lysintensiteter av det gradvis økende lyset (0 lux, 50 lux og 250 lux). Hovedresultatene fra begge grupper bekrefter at å våkne med gradvis økende lys før tidspunktet vekkerklokken skal ringe, er bedre enn å våkne uten lys. Brukerne får mer energi når de våkner, og ifølge deltakerne ble det lettere å stå opp. De rapporterte også om bedre humør, produktivitet og kvalitet på sosial samhandling. En overgangsperiode med omtåkethet etter oppvåkning, kalt søvndrukkenhet, ble redusert når deltakerne brukte Wake-up Light. Disse slående effektene kan ikke forklares med at lyset fremskynder den biologiske klokken, som var en av de tidlige hypotesene for funksjonen av Wake-up Light – som intervensjoner.
Gimenez, M. C. et al. Effects of artificial dawn on subjective ratings of sleep inertia and dim light melatonin onset. Chronobiology International 27, 1219–1241 (2010)

I hvilken grad effektene av Wake-up Light kan tilskrives det gradvis økende lyset før vekkerklokken ringer, og i hvilken grad det skyldes at lyset er på når man åpner øynene, var det sentrale spørsmålet for denne kontrollerte søvnlaboratoriestudien. Den viste at oppvåknings- og aktiveringseffektene hovedsakelig er knyttet til den gradvise økningen av lys mens brukeren fremdeles sover, og at disse effektene kan merkes direkte ved første gangs bruk. Flere fysiologiske dimensjoner, slik som endret hudtemperatur ved og etter oppvåkning, følger daggrysignalet. Søvnopptak viser at brukerne i løpet av perioden med gradvis økende lys tilbringer mer tid i våken tilstand før de våkner ordentlig opp, enn når de tilbringer de siste 30 minuttene av søvnen i mørke. I gjennomsnitt våknet de ordentlig opp bare to minutter tidligere enn kun med vekkerklokken, men de følte seg mer klare til å våkne. 
Van de Werken, M. et al. Effects of artificial dawn on sleep inertia, skin temperature, and the awakening cortisol response. Journal of Sleep Research 19, 425–435 (2010)

Den nye Philips Wake-up Light-serien bruker LED-teknologi. Det muliggjør et tilpasset spektrum av lys under det gradvis økende daggrysignalet. Det starter med dyprødt, så oransje, så gulaktig hvitt lys ved slutten av kurven. De høye oppvåkningseffektene av dette nye fargede daggryet ble bekreftet i en studie ved universitetet i Basel. Under kontrollerte laboratorieforhold ble det for første gang vist at lyset ved og rundt oppvåkningstidspunktet kan ha visse vedvarende effekter på ytelsen og velværet senere på dagen. Aktiveringshormonet kortisol ble påvist i høyere nivåer den første timen etter oppvåkning når Wake-up Light ble brukt sammenlignet med å våkne i mørket.
Gabel, V. et al. Effects of Artificial Dawn and Morning Blue Light on Daytime Cognitive Performance, Well-being, Cortisol and Melatonin Levels. Chronobiology International, 30(8), 988–997 (2013)

Wake-up Lights ble brukt i en studie med ungdom, 103 elever mellom 7 og 18 år. I uken de brukte Wake-up Light, våknet elevene tidligere, følte seg mer årvåkne når de våknet, hadde enklere for å stå opp og rapporterte om høyere årvåkenhet den andre timen på skolen, sammenlignet med uken de våknet slik de pleide. B-menneskene opplevde større fordeler enn A-menneskene, men hele gruppen merket forbedringene.
Fromm, E. et al. Evaluation of a dawn simulator in children and adolescents. Biological Rhythm Research 42, 417–425 (2011)