Historie

Grunnlaget for det som skulle bli et av verdens største elektronikkforetak ble lagt i 1891 da Gerard Philips etablerte et selskap i Eindhoven, Nederland, som skulle lage glødelamper og andre elektriske produkt.

Selskapet konsentrerte seg opprinnelig om å lage lyspærer med karbonbaserte glødetråder. Ved begynnelsen av det tyvende århundret var det en av de største produsentene i Europa.

Utviklingen innen belysningsteknologien førte til en rekke utvidelser, og i 1914 etablerte Philips et forskningslaboratorium for å studere fysiske og kjemiske fenomener, for på den måten å stimulere til videre produktutvikling.

Markedsføringsselskaper var allerede etablert i USA og Frankrike før første verdenskrig, og deretter i Belgia i 1919. I 1920-årene eksploderte antallet slike selskaper.

Det var på denne tiden at Philips begynte å beskytte sine oppfinnelser ved hjelp av patenter, blant annet på områdene røntgenstråling og radiomottakere. Dette markerte også begynnelsen på en differensiering i selskapets produktspekter. Philips introduserte et medisinsk røntgenstrålerør i 1918 og begynte deretter som et av de første selskaper i verden å eksperimentere med fjernsyn i 1925. Produksjonen av radioer startet i 1927 og innen 1932 hadde vi solgt en million apparater. Ett år senere produserte vi vårt radiorør nummer 100 millioner og startet opp produksjonen av medisinsk røntgenstråleutstyr i USA.

Philips lanserte sin første elektriske barbermaskin i 1939. På den tiden hadde firmaet 45000 ansatte i hele verden og omsatte for 152 millioner nederlandske gylden.

Vitenskap og teknikk hadde en enorm utvikling på 1940- og 1950-tallet, og det var på denne tiden Philips Research oppfant de roterende hodene som førte til utviklingen av Philishave barbermaskinen og samtidig la grunnlaget for senere banebrytende nyvinninger innenfor transistorer og integrerte kretser. På 1960-tallet resulterte dette i viktige oppdagelser som for eksempel CCD-brikken (charge-coupled device) og LOCOS (lokal oksidering av silisium/local oxidation of silicon).

Philips bidro også vesentlig i forbindelse med utviklingen av opptak, overføring og visning/reproduksjon av fjernsynsbilder, hvor forskningen førte til utviklingen av Plumbicon TV-kamerabilderøret og bedre fosfortyper for økt bildekvalitet. Philips introduserte kompaktlydkassetten i 1963 og produserte de første integrerte kretsene i 1965.

Flommen av spennende nye produkter og ideer fortsatte på 1970-tallet: Forskning innen belysning førte til de nye energisparende PL- og SL-lampene, mens andre viktige gjennombrudd kom innen prosessering, lagring og overføring av bilder, lyd og data. Her oppnådde Philips Research flere vesentlige gjennombrudd, noe som resulterte i LaserVision optiske disker, CD-platen og optiske telekommunikasjonssystemer.

Philips startet PolyGram i 1972 og overtok Magnavox (1974) og Signetics (1975) i USA. Oppkjøp på 1980-tallet omfattet blant annet TV-virksomheten til GTE Sylvania (1981) og belysningsvirksomheten til Westinghouse (1983). CD-formatet (Compact Disc) ble lansert i 1983. Andre milepæler for Philips omfatter produksjonen av TV-apparat nummer 100 millioner i 1984 og Philishave elektriske barbermaskin nummer 300 millioner i 1995.

1990-tallet var et tiår med vesentlige endringer for Philips. Selskapet iverksatte en større omstruktureringsprosess for å få et mer solid fotfeste. De siste årene har Philips konsentrert seg om sine kjerneaktiviteter. I dag er Philips i forkant av den digitale revolusjonen og utvikler produkter i verdensklasse som bidrar til å forbedre menneskers hverdag etter hvert som vi fortsetter inn i det nye årtusenet.