I begynnelsen tok varemerket mange former. Ett eksempel er det første brevhodet, et annet var et symbol eller emblem som bestod av forbokstavene til Philips & Co. og et tredje eksempel var ordet ’Philips’ som ble trykket på metallglødetrådlamper og brukt i reklamemateriell.
I 1898 brukte Anton Philips et sett med postkort som viste hollandske nasjonaldrakter som et markedsføringsverktøy. Som forventet ble Philips, som den gangen kun produserte belysningsprodukter, fremstilt som en rad med lyspærer øverst på hvert kort, noe som formidlet modernitet og et anstrøk av glamour. På slutten av 1920-årene begynte Philips å få en form som kan gjenkjennes i dag.
De berømte bølgene og stjernene på skjoldet dukket først opp i 1926 på innpakningen av Miniwatt radiorør og på Philigraph, en tidlig form for lydopptaksutstyr. Bølgene symboliserte lydbølger og stjernene representerte kveldshimmelen som bølgene forplantet seg gjennom. På den tiden var det vanlig at familien samlet seg rundt radioen om kvelden og hørte på nyheter og underholdning.
Det var først i 1930 at det nå så kjente designet med fire stjerner, tre bølger og sirkelen ble brukt, først på radioer og grammofoner. Sirkelsymbolet ble gradvis introdusert i forbindelse med reklamemateriell og andre produkter.
Philips ekspanderte nå kraftig og hadde behov for et unikt symbol som folk kunne gjenkjenne. Grunnen til dette? Selskapet ønsket å unngå varemerkeproblemer med eiere av andre velkjente symboler som også var sirkelformede. Resultatet var skjoldemblemet som ble lansert i 1938 og som har blitt beholdt helt til nå, med en gradvis utvikling fram mot det symbolet som benyttes i dag. I de senere år har selve ordet Philips blitt det viktigste varemerket, med skjoldet som støttespiller. Sammen utgjør de utvilsomt et av de mest kjente varemerkene i verden.
| 
